onsdag 29. oktober 2014

Blogg 1: Digitale læringsverktøy - mild fønvind eller sur nedbør?

Flere skoler og barnehager har fått tilgang til digitale læringsverktøy og flere og flere lærere ønsker å ta i bruk dette. Hva er så digitale læringsverktøy? I Stortingsmelding nr. 14 (2007-2008), kapittel2 er det beskrevet ulike spilltyper som kan bli brukt som læringsverktøy. De typiske pedagogiske læringsverktøyene blir i Stortingsmeldingen kalt ”Lek og lær spill”. Herunder kommer for eksempel appene ”Dragon Box” og ”Skoleskrift”. ”DragonBox” er utviklet av Jean-Baptiste Huynh, en norsk lærer ved Elvebakken skole, og har som formål å lære elever algebra. Spillet er basert på prinsippet om spillbasert læring. Her er spilldemoen:




”Skoleskrift” er et enkelt skriveprogram med tastelyd. Det vil si at dersom jeg trykker på bokstaven ”D” på tastaturet blir lyden til bokstaven ”D” lest opp. Denne appen er basert på metoden ”å skrive seg til lesing”. Andre digitale læringsverktøy kan være GRID2 som blir brukt som et spesial pedagogisk læringsverktøy for de med kommunikasjonsvansker.

HVA ER SÅ PRAKSISEN?

Det kreves en forståelse for hva det innebærer å bruke spill som læringsverktøy. Vanskene lærerne møter er gjerne mangel på kunnskap og kjennskap til dette. En annen vanske kan også være tilgangen til pc, IPad eller annet digitalt verktøy. Det har aldri vært så godt tilbud på pc i den norske skole som nå, i Europa er vi også i toppen, men snakker jeg med lærere i den norske skole kommer det flere hjertesukk enn lovord. Eksempel på et hjertesukk kan være: ”Vi har en tralle med 6 pc`er fordelt på 2 klasser a 28 elever. Når jeg skal hente denne trallen med pc`ene, er ikke alle der, og de som står der har ikke stått på lading så de er tom for batteri”. Da blir det dårlig med utnyttelse av disse læringsverktøyene. 

På bakgrunn av slike uttalelser vil jeg påstå at en av årsakene til at det kan bli møtt med motstand å bruke digitale verktøy i undervisningen, kan være mangel på IKT-ansvarlige eller oppfølgingen disse skulle gjort. Kanskje har det blitt kjøpt inn pc`er fordi det blir krevet av skolene, men vedlikehold og oppfølging blir ikke prioritert. Det blir et slags ”skudd i blinde”. Vi trenger superbrukere som gir opplæring i programmet. Hvem vil så ta på seg den jobben med stor arbeidsmengde og ingen kompensasjon bortsett fra 2 timer nedslag i undervisningstid i uka. Å holde seg faglig oppdatert, lære bort til andre, oppfølging av lærere og utstyr krever mye mer enn 2 timer i uka. Med andre ord; veldig få vil ta på seg en slik arbeidsbyrde.

One way or another
Et problem jeg har støtt på i min jobb er at det er så mange forskjellige programmer. Men hvilket er bra eller best for det jeg skal lære bort, og hvilket egner seg ikke? Skolen består av flere hundre elever, med sine egne vansker og behov, så det er vanskelig å komme til konsensus om hvilket program skolen eller avdelingen skal velge? Det som hadde vært ønskelig er jo at man kunne hatt et stort bibliotek med ulike program, men dette vil selvsagt utgjøre store kostnader, ergo vanskelig å gjennomføre. På bakgrunn av dette kan det tyde på at elevens læring ikke står i sentrum, - men kostnadene. Vi vet jo at mange av disse pedagogiske programmene er lisensbasert, og de er svindyre!

Apropos lisenser. Er man så heldig så skolen har kjøpt 3 lisenser til et program, så blir neste spørsmål; hvor skal de installeres, hvilke rom? hvilke maskiner? Hvor mange får utbytte av disse 3 lisensene? Her må det satses i mye større grad. Kanskje man må sette i gang et ”forpliktet (kontraktsbundet?) prosjekt”? Ha klare økonomiske rammer, ha klare mål, gjennomføring og evaluering. Ikke minst oppfølging. Jeg tror det kanskje kan være veien å gå. Men igjen, hvem vil være med på et slikt prosjekt uten å få noe tilbake i form av lønn eller skikkelig nedslag i undervisningstid?

En annen forklaring kan være at det finnes noe begrenset tilgang til gode digitale læringsverktøy. En av årsakene til det kan være at mange læringsverktøy er laget av spillutviklere uten pedagogisk erfaring, eller i motsatt fall av pedagoger uten spillerfaring.


...OGSÅ HAR VI DINOSAURUSENE 


Dinosaurlæreren
Det skal jo også sies at vi har flere lærere i hver skole som nærmer seg pensjonsalder. Mange av disse kvier seg for å være innovative og holder seg heller til den tradisjonelle skole- og undervisningskulturen med lærebøker og kateterundervisning. Det blir vanskelig å få disse med seg over i en digital læringsverktøy-verden. Men, i motsatt fall kan man og spørre seg, behøver vi det? Skal digitale verktøy erstatte full og helt den tradisjonelle måten, eller skal de supplere? Vi vet jo selvsagt at internettet har kommet for å bli. Det er ingen bølge lenger, men skal man bruke tid og penger på dem som motstridig går på kurs, men allikevel aldri vil bruke digitale verktøy i praksis? Disse dinosaurusene vil snart dø ut (les: pensjonere seg), så la dem holde på det dem kan best, - kateterundervisning. På en annen side kan man igjen si at elevene til disse dinosaurusene går glipp av mye læring og mye moro. Skal det være slik? Kanskje man kan innføre et minstekrav til disse lærerne, at de må forplikte seg til å holde seg faglig og teknisk oppdatert, eller gå av med pensjon, sett i lys av hva elevene går glipp av ved at lærerne nekter å være med på at verden går videre?


HVA MED IPAD?


Eirik med IPad
Jeg kommer ikke utenom bruk av Ipad i undervisningen når jeg skal si noe om digitale læringsverktøy. Jeg jobber ved Voksenopplæringssenteret i Bærum Kommune, og kommunen satser på IPad i undervisningen. Innkjøp av Ipad er billigere og krever mindre vedlikehold enn pc`er. Programmene, i form av app`er er også mye billigere å kjøpe. Men her også kreves det litt opplæring. Flere av programmene/appene krever mye opplæring. Igjen blir spørsmålet hvilke app`er skal man kjøpe? Hvilke app`er gir best effekt på læringsutbytte. Det er ikke så lett å vite, men heldigvis lett å få tak i erfaringsbaserte uttalelser om. Det finnes nettsider hvor man kan dele erfaringer, nettsider som tester og vurderer og nettsider som anbefaler. Det er en rik flora på slike sider, RIKT kan være en slik side.


FORSKNING


Det er mye forskning på bruken av digitale læringsverktøy, og hva den gjør med oss. Barn kan bli usosiale, inadvendte, nærsynte og tykke (samt en lang liste med andre ting). Det blir også diskutert om de barna som ikke får særlig kjennskap til digtale medier er de nye analfabetene. Dette blir referert til som det digitale klasseskille. Den tyske hjerneforskeren Manfred Spitzer har gått ut og advart mot "digital demens". Hans forskning viser at barn som har pc på rommene gjør det dårligere på skolen, og vi blir mer avhengig av å søke opp fakta via enkle nettsøk, i steden for å lagre og huske informasjon i hodet. Dette skal altså gjøre oss demente. Jeg synes dette er et snevert syn. Jeg tror ikke å lære via digitale verktøy gjør oss dummere eller at vi har større risiko for å utvikle demens. Det er bare en annen måte å lære på. Hjernen er plastisk og dens evne til å tilpasse seg er enorm. Jeg tror at vi ikke må være så redde for å ta i bruk nye ting, hjernen går ikke tapt, den utvikler seg. Sokrates (470 f.Kr. - 399 f.Kr.) mente at
Sokrates i Athen
"skriftspråket var unaturlig og fryktet det ville ødelegge menneskenes hukommelse", og jeg vil påstå at han tok feil. Don Tapscott har foretatt en stor undersøkelse på bruk av pc og fant åtte karakteristika som beskriver dagen typiske nettgenerasjon som skiller dem fra deres foreldre: "They price feedom and freedom of choice. They want to customize things, make them their own. They`re natural collaborators, who enjoy a conversation, not a lecture. They`ll scrutinize you and your organization. They insist on integrity. They want to have fun, even at work and at school. Speed is normal. Innovation is part of life" (Tapscott, Don. 2009, s.6-7). Dette funnet kan jo ikke sies å være negative egenskaper og "demensfremkallende". Dette er gode egenskaper som fremtidens verden vil ha god nytte av. Verden er i endring! Skolen er i endring!



VERDEN OG FERDEN GÅR VIDERE

Uansett, vi er på vei mot et eller annet. Et digitalt samfunn som det ikke nytter å sette seg på bakbeina mot. Mye har allerede blitt digitalt, - banken, Skattemyndigheter, resepter osv. Vi må bare ”go with the flow”, holde oss oppdatert og ikke være så motstreberske mot alt nytt. Joda, vi ble muligens født med ski på beina, men ingen vet om vi og ble født med en IPad i hånda!

Verden og ferden går videre





















KILDER:




Litteratur:


Tapscott, Don. Grown Up Digital: How the Net Generation Is Changing Your World. New York: McGraw-Hill, 2009.


Linker:



“- Nærsynthet Er i Ferd Med å Bli Et Sofagrissyndrom.” Aftenposten. Accessed May 3, 2015. http://www.aftenposten.no/kultur/--narsynthet-er-i-ferd-med-a-bli-et-sofagrissyndrom-7713559.html.

“Advarer Mot «Digital Demens»: - En Hel Generasjon Er i Fare.” Dagbladet.No. Accessed May 3, 2015. http://www.dagbladet.no/2014/10/28/kultur/medier/tv_og_medier/media/psykologi/35942229

“Cognita.No.” Cognita.No. Accessed May 3, 2015. http://www.cognita.no/produkt/21.


“Det Digitale Klasseskillet.” Aftenposten. Accessed May 3, 2015. http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/det-digitale-klasseskillet-7708005.html.





“Manfred Spitzer.” - Wikipedia. Accessed May 3, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/manfred_spitzer.


“Norske Skoler På PC-Toppen i Europa.” Aftenposten. Accessed May 3, 2015. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/norske-skoler-pa-pc-toppen-i-europa-7178641.html.



“RIKT.” RIKT RSS. Accessed May 3, 2015. http://rikt.net/.



“Skoleskrift.” App Store. Accessed May 3, 2015. https://itunes.apple.com/no/app/skoleskrift/id501307368?l=nb&mt=8.



“St.Meld. Nr. 14 (2007-2008).” Regjeringen.No. Accessed May 3, 2015. https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stmeld-nr-14-2007-2008-/id502808/.



“Ytringsfrihet Og Medieteknologi.” Ytringsfrihet Og Medieteknologi. Accessed May 3, 2015. http://infodesign.no/artikler/medieytring_3_2.htm.



“Plastisitet – Store Medisinske Leksikon.” Store Norske Leksikon. Accessed May 3, 2015. https://sml.snl.no/plastisitet.


Video:



“Algebra Dragon Box - IOS Gameplay AppGemeinde.” YouTube. Accessed May 3, 2015. https://youtu.be/zhu2u-4qj0k.


Bilder:


Eirik med IPad:
Eget bilde via opplasting fra Picasa

Dinosaurlæreren:
“Flickr.” Flickr. Yahoo! Accessed May 3, 2015. https://www.flickr.com/photos/infomofo/154877897/in/photolist-efmnz-5pfrq3-fr8xck-vklq-7unks4-8wwrtw-7qwuyn-8wofwf-7zcfym-cjwonu-9nilps-5ohzi-9btrah-p4f5pg-nwaewq-5zmn2j-n9kyxt-7j8shy-dxea7g-5txsa-spfuc-4wdknt-ngaddw-7uf25u-6rpjdh-9eoaow-5txsr-5txt8-9q578h-4sig2r-nbzbx8-9mu7kv-bbjnpi-a7ztzk-4bdt62-p4xlg4-48t97y-8j3osv-ecwyb1-6wnkri-6vqor5-igjpwu-atriui-k2bfq-bc7chi-6ukvu3-7b1pwb-9eqwao-sorjr-cxg653/.


One way or another:
“Flickr.” Flickr. Yahoo! Accessed May 3, 2015. https://www.flickr.com/photos/esm723/3336905639/in/photolist-65svmr-49pzjp-pfvlxg-tktwb-57lhgb-fqke3d-ae4ley-jpzuzx-8hra16-8fxamz-eizf8m-7pomtx-5qwnzd-5tjjal-p1gp11-gt4rfm-cs6bwa-bw8cvw-94xskv-6zrgfr-osngus-myvagj-9adamf-4gdrg8-8xdpet-aqmv9v-ejww2p-eulvyy-bfilfb-4ihmar-2ayykf-akv25b-6yhojk-96qh4f-54xbbv-dr7zf7-chg7qu-9vhohu-7t5saf-aqnvio-gbb154-8b7xwq-ejsrvg-jdwrzg-72mtcl-azfoqe-5ctkgk-9uqcqz-9e7k6u-5q9m4q.


Sokrates i Athen:
“Flickr.” Flickr. Yahoo! Accessed May 3, 2015. https://www.flickr.com/photos/tiseb/26524203/in/photolist-ckgvyy-dfjryi-d29rus-d3yqxs-cgwkfd-dnfp3c-dnrerj-8oh6bk-d7cjuj-dhbkcj-wxp3s-grqmo2-cvmu3y-cpu3n1-bnurjm-jasqe-dhzonj-mrqsn-mrqji-e2s3gk-d1ahpn-cjvd2n-dcgrds-dhzous-3kwhr-dhbkze-cgwkaw-d1ahx5-dnfnnf-d9ylcy-cjvd9g-ca7byh-cdxe6m-d2laoa-6sfz2u-dcgpnz-daiexr-cwawi5-dcgpm4-6zuhku-cdxe1y-vpcze-daohow-ds7cub-cwbfx7-ca7bdd-oyfjc-3kwml-5cnfb3-vpcpy.


Verden og ferden går videre:
“Flickr.” Flickr. Yahoo! Accessed May 3, 2015. https://www.flickr.com/photos/esm723/3336905639/in/photolist-65svmr-49pzjp-pfvlxg-tktwb-57lhgb-fqke3d-ae4ley-jpzuzx-8hra16-8fxamz-eizf8m-7pomtx-5qwnzd-5tjjal-p1gp11-gt4rfm-cs6bwa-bw8cvw-94xskv-6zrgfr-osngus-myvagj-9adamf-4gdrg8-8xdpet-aqmv9v-ejww2p-eulvyy-bfilfb-4ihmar-2ayykf-akv25b-6yhojk-96qh4f-54xbbv-dr7zf7-chg7qu-9vhohu-7t5saf-aqnvio-gbb154-8b7xwq-ejsrvg-jdwrzg-72mtcl-azfoqe-5ctkgk-9uqcqz-9e7k6u-5q9m4q.












3 kommentarer:

  1. Jeg synes det var interessant at du skrev om disse dinosaurlærere som stopper den digitale utviklingen i skolen. Dette fikk meg til å tenke på at antageligvis, vil kanskje mine elever tenke om meg seg at jeg er en dinosaur når det gjelder digital verktøy. De er jo tross alt digital innfødte, mens vi har jobbet oss til det.Jeg kan tenke meg at disse dinosaurlærere kan mene at de bruker digital verktøy når de bruker overhead- prosjektorer eller cd -spillere. Vi yngre lærere mener at vi er flinkere fordi vi bruker pc, smartboard eller til og med PowerPoint når vi skal undervise. Det store spørsmålet er, hva mener elevene selv om hvordan vi bruker digital verktøy? Det er jo tross alt vi som må tilpasse undervisningen til deres verden.

    SvarSlett
  2. Du starter med et interessant spørsmål. At skolen har fått tilgang til digitale læringsverktøy hvilken betydning har det for praksis i skolen? Det er nok store forskjeller fra skole til skole, men i mange tilfelle er det nok som du beskriver: for lite PCer, stor vansker med å holde seg oppdatert i mylderet av læringsspill og programmer og mangelen på IKT ansvarlige som har god nok kompetanse og god nok tid til å være en ressurs som skolen kan benytte seg av. Kanskje lærerne kan lære av hverandre, delingskultur. Men dette krever også tid. Jeg tror at mange av oss har blitt så opptatt av å bruke digitale verktøy men vi glemmer å se mot målet som er et godt læringsutbytte for eleven. Og det er det ikke bare bruk av digitale verktøy som gir.

    SvarSlett
  3. Interessant innlegg. Du skriver om en skolehverdag, som jeg tror mange kjenner seg igjen i. Dessverre er det investert for lite penger i opplæringen av ansatte med tanke på IKT. Du nevner en nettside, RIKT, hvor det er mulig å finne kunnskap om ulike apper og program, og da vil jeg legge til at RIKT også er gode på opplæring av barnehage- og skolefolk. De gjør det med en tro på at det er mulig å få til en endring. Spennende, at du under avsnittet "Forskning", viser til begge sider i debatten om IKT i skolen. Det er godt at du synliggjør at skolehverdagen ikke er sort/hvitt. Jeg liker ditt positive bidrag i debatten om digitale verktøy i skolen, og oppfordringen du gir i siste avsnittet.

    SvarSlett