torsdag 20. november 2014

Blogg 2: Vil skolen påvirkes av disruptive innovasjoner?

Det er fort gjort å besvare dette spørsmålet, og det er et ubetinget JA. De store spørsmålene blir på hvilken måte?

HVA ER SÅ EN DISRUPTIV INNOVASJON?

Clayton Christensen beskriver dette slik: "Disruption is a positive force. It is the process by which an innovation transforms a market whose services or products are complicated and expensive into one where simplicity, convenience, accessibility, and affordability characterise the industry" (Christensen, Clayton, Michael B. Horn and Curtis W. Johnson. 2010). På Wikipedia står det at: "disruptive innovasjoner er en nyskapning som forstyrrer eksisterende marked". Metoden som blir brukt er rett og slett å overraske markedet (kundene), som oftest ved å sette ned prisen eller designe noe nytt for en helt annen kundegruppe. Et eksempel kan være bilmerket Toyota som erstattet Ford. Siden Toyota var billigere i pris var det langt flere som hadde råd til å kjøpe bil, og etterspørselen ble høyere enn hos dyre Ford, som hadde raget på biltoppen som den mestselgende bilen i mange år.

 I videoen under blir disruptiv innovasjon forklart av Christensen selv. 



DISRUPTIVE INNOVASJONER I SKOLEN

Begrepet disruptiv innovasjon blir også brukt innenfor skole og utdanning. Der blir teoriene brukt til å vise hvordan skoler og utdanningsinstitusjoner kan takle vansker som oppstår (Christensen, Horn and Johnson, 2010). Et skoleeksempel vil være at dagens skole er for lite tilpasset hver enkelt elev. Skolen er for generalisert!  Tidligere har man undervist en gruppe elever, uten å tenke for mye på enkeltelevene. Forskning viser at for å få bedre læringsutbytte må den enkelte elev og måten de lærer på settes i sentrum (Robinson, 2014). Dette kan gjøres ved å for eksempel å ta i bruk "blended learning" (blandet læring) og "flipped classroom" (omvendt undervisning) i større grad. Jeg mener, vi må endre vårt skolesystem og måten å lære bort på, dersom vi skal komme i nærheten av dette som Microsoft mener er fremtiden:

Some things need to change!

IKKE BARE LÆREREN MÅ ENDRES... 

Hele skolesystemet må endres. Alt i fra hvordan vi underviser, hva vi underviser, hvem vi underviser til, hvordan vi tester og måler måloppnåelse. Christensen, Horn and Johnson sier at elevsentrert teknologi (læring) kan være med på å vise hvordan elevene lærer, og ikke hvordan skolene underviser på. Skolene har i dag en undervisningsform som på godt norsk blir kallet "monolithic technology" som gjenkjennes ved å ha èn undervisningsform for alle elevene med en felles lærebok (2010). Man behøver ikke være professor for å skjønne at dette ikke er en god løsning med dagens mangfoldighet og muligheter. Dette systemet er ikke skapt for differensiering, men er skapt for å lage skoletapere!


SÅ HVORFOR HAR IKKE SKOLENE KLART Å IMPLEMENTERE ELEVSENTRERT LÆRING GODT NOK?

En av hovedårsakene er at vi prøver å stappe ny teknologi og ny måte å lære på inn i gammel struktur. Dette blir vanskelig siden dagens struktur er trangbodd med lite eller ingen rom for nytenkning. Det blir omtrent som "same shit, new wrapping!" Man må gi ny teknologi romslige rammer og tid for å spire og gro, ellers blir det ingen endring og læringsutbytte blir ikke bedre i skolen.

Det er her begrepet disruptive innovasjoner kommer inn, og jeg tror ikke man kommer utenom disse innovasjonene. Skolen er i endring, og det er lite man får gjort med det bortsett fra å følge på. Disse endringene i skolesystemet må identifiseres og videre lages en plan for, før de blir introdusert i klasserommet. Dette virker det ikke som det har blitt gjort. I stedet skaffer skolene flere og flere pc`er og Ipader, uten å ha noen klar plan om endringen som må til utenfor og inni klasserommet. Christensen, Horn and Johnson sier dette er avgjørende om man skal klare å hjelpe elevene til å nå sitt høyeste potensial (2010).


HVORFOR GODTAR VI DET? 

Why?

 I det private marked ville et selskap gått dukken dersom det ikke fulgte med i tiden, som feks. kamerautstyrgiganten Kodak gjorde. Kodak brukte for lang tid på å finne sin plass i den digitale verden og satset på feil hest som ikke var særlig salgbar lenger. De falt rett og slett av lasset da bildene ble digitale, mens de satset på fremkalling av film og fotografier (nettavisen.no). Til forskjell fra næringslivet vil ikke skolen gå konkurs. Ingen mister bonusen sin, ingen får sparken for å ikke møte elevene der dem er (kanskje den skulle det?). Så blir neste spørsmål; kan man unngå å undervise i digitale ferdigheter? Kunnskapsløfte (K-06) sier at dette er elevens rettigheter, så derfor blir det et klart nei! Men så vet vi at det allikevel blir gjort. I andre næringer blir dette kallet tjenesteforsømmelse. Så hvorfor godtar vi det i skolen? Det er og blir et stort og vanskelig spørsmål, som det ikke finnes et umiddelbart svar på. Skolesystemet har også en lang historisk forankring hvor lærere hadde og har mye makt, og det kreves en helhetlig endring i både skolesystemet, hos hver enkelt skole og hver enkelt lærer. En revolusjonistisk endring!


SEIG OG TREIG SOM SIRUP

Seig og treig som sirup
På grunn av sirup under skoene og lite endringsvilje dukker det opp nye måter å lære bort på, og nye måter å lære på, for eksempel nettstudier via Mooc og Coursera. Disse online-kursene har blitt en gigantsuksess, og de bare vokser i størrelse og popularitet. I stedet for at disse kunne være et alternativ til "vanlig skole", eller i tillegg til, blir disse heller en erstatning for den vanlige skolen. Skolen må få øyene opp og differensialisere på en bedre måte, ta i bruk digitale verktøy på en bedre og mer hensiktsmessig måte, IKKE stappe ny teknologi inn i gamle rammer. Her må det endringer til over hele fjøla!














KILDER

Litteratur:

Christensen, Clayton M., Curtis W. Johnson, and Michael B. Horn. Disrupting Class: How Disruptive Innovation Will Change the Way the World Learns. New York: McGraw-Hill Professional, 2010.
Robinson, Viviane. Elevsentrert Skoleledelse. Oslo: Cappelen Damm akademisk, 2014.

Linker:

“Blandet Læring.” - Wikipedia. Accessed May 3, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/blandet_læring.
“Clayton M. Christensen.” - Wikipedia. Accessed May 3, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/clayton_m._christensen.
“Coursera - Free Online Courses From Top Universities.” Coursera. Accessed May 3, 2015. https://www.coursera.org/.
“Disruptiv Teknologi.” - Wikipedia. Accessed May 3, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/disruptiv_teknologi.
“Kodak.” Home Page Default. Accessed May 3, 2015. http://www.kodak.com/ek/us/en/corp/default.htm.
“Kodak Er Konkurs.” Nettavisen. Accessed May 3, 2015. http://www.nettavisen.no/na24/3316769.html.
“Kunnskapsløftet.” Udir.No -. Accessed May 3, 2015. http://www.udir.no/lareplaner/kunnskapsloftet/.
“Massive Open Online Courses.” MOOC.No. Accessed May 3, 2015. http://www.mooc.no/.
“Microsoft – Offisiell Hjemmeside.” Microsoft – Offisiell Hjemmeside. Accessed May 3, 2015. http://www.microsoft.com/nb-no/default.aspx.
“Omvendt Undervisning.” - Wikipedia. Accessed May 3, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/omvendt_undervisning.

Bilder:


Some things need to change!:


Why?




Seig og treig som sirup

Video:


“Disruptive Innovation Explained.” YouTube. Accessed May 3, 2015. https://youtu.be/qdrmazchfuu.


 “Microsoft Vision Of the Classroom of the Future.” YouTube. Accessed May 3, 2015. https://youtu.be/aju6gva7jn8.



Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , , , , , , ,

onsdag 29. oktober 2014

Blogg 1: Digitale læringsverktøy - mild fønvind eller sur nedbør?

Flere skoler og barnehager har fått tilgang til digitale læringsverktøy og flere og flere lærere ønsker å ta i bruk dette. Hva er så digitale læringsverktøy? I Stortingsmelding nr. 14 (2007-2008), kapittel2 er det beskrevet ulike spilltyper som kan bli brukt som læringsverktøy. De typiske pedagogiske læringsverktøyene blir i Stortingsmeldingen kalt ”Lek og lær spill”. Herunder kommer for eksempel appene ”Dragon Box” og ”Skoleskrift”. ”DragonBox” er utviklet av Jean-Baptiste Huynh, en norsk lærer ved Elvebakken skole, og har som formål å lære elever algebra. Spillet er basert på prinsippet om spillbasert læring. Her er spilldemoen:




”Skoleskrift” er et enkelt skriveprogram med tastelyd. Det vil si at dersom jeg trykker på bokstaven ”D” på tastaturet blir lyden til bokstaven ”D” lest opp. Denne appen er basert på metoden ”å skrive seg til lesing”. Andre digitale læringsverktøy kan være GRID2 som blir brukt som et spesial pedagogisk læringsverktøy for de med kommunikasjonsvansker.

HVA ER SÅ PRAKSISEN?

Det kreves en forståelse for hva det innebærer å bruke spill som læringsverktøy. Vanskene lærerne møter er gjerne mangel på kunnskap og kjennskap til dette. En annen vanske kan også være tilgangen til pc, IPad eller annet digitalt verktøy. Det har aldri vært så godt tilbud på pc i den norske skole som nå, i Europa er vi også i toppen, men snakker jeg med lærere i den norske skole kommer det flere hjertesukk enn lovord. Eksempel på et hjertesukk kan være: ”Vi har en tralle med 6 pc`er fordelt på 2 klasser a 28 elever. Når jeg skal hente denne trallen med pc`ene, er ikke alle der, og de som står der har ikke stått på lading så de er tom for batteri”. Da blir det dårlig med utnyttelse av disse læringsverktøyene. 

På bakgrunn av slike uttalelser vil jeg påstå at en av årsakene til at det kan bli møtt med motstand å bruke digitale verktøy i undervisningen, kan være mangel på IKT-ansvarlige eller oppfølgingen disse skulle gjort. Kanskje har det blitt kjøpt inn pc`er fordi det blir krevet av skolene, men vedlikehold og oppfølging blir ikke prioritert. Det blir et slags ”skudd i blinde”. Vi trenger superbrukere som gir opplæring i programmet. Hvem vil så ta på seg den jobben med stor arbeidsmengde og ingen kompensasjon bortsett fra 2 timer nedslag i undervisningstid i uka. Å holde seg faglig oppdatert, lære bort til andre, oppfølging av lærere og utstyr krever mye mer enn 2 timer i uka. Med andre ord; veldig få vil ta på seg en slik arbeidsbyrde.

One way or another
Et problem jeg har støtt på i min jobb er at det er så mange forskjellige programmer. Men hvilket er bra eller best for det jeg skal lære bort, og hvilket egner seg ikke? Skolen består av flere hundre elever, med sine egne vansker og behov, så det er vanskelig å komme til konsensus om hvilket program skolen eller avdelingen skal velge? Det som hadde vært ønskelig er jo at man kunne hatt et stort bibliotek med ulike program, men dette vil selvsagt utgjøre store kostnader, ergo vanskelig å gjennomføre. På bakgrunn av dette kan det tyde på at elevens læring ikke står i sentrum, - men kostnadene. Vi vet jo at mange av disse pedagogiske programmene er lisensbasert, og de er svindyre!

Apropos lisenser. Er man så heldig så skolen har kjøpt 3 lisenser til et program, så blir neste spørsmål; hvor skal de installeres, hvilke rom? hvilke maskiner? Hvor mange får utbytte av disse 3 lisensene? Her må det satses i mye større grad. Kanskje man må sette i gang et ”forpliktet (kontraktsbundet?) prosjekt”? Ha klare økonomiske rammer, ha klare mål, gjennomføring og evaluering. Ikke minst oppfølging. Jeg tror det kanskje kan være veien å gå. Men igjen, hvem vil være med på et slikt prosjekt uten å få noe tilbake i form av lønn eller skikkelig nedslag i undervisningstid?

En annen forklaring kan være at det finnes noe begrenset tilgang til gode digitale læringsverktøy. En av årsakene til det kan være at mange læringsverktøy er laget av spillutviklere uten pedagogisk erfaring, eller i motsatt fall av pedagoger uten spillerfaring.


...OGSÅ HAR VI DINOSAURUSENE 


Dinosaurlæreren
Det skal jo også sies at vi har flere lærere i hver skole som nærmer seg pensjonsalder. Mange av disse kvier seg for å være innovative og holder seg heller til den tradisjonelle skole- og undervisningskulturen med lærebøker og kateterundervisning. Det blir vanskelig å få disse med seg over i en digital læringsverktøy-verden. Men, i motsatt fall kan man og spørre seg, behøver vi det? Skal digitale verktøy erstatte full og helt den tradisjonelle måten, eller skal de supplere? Vi vet jo selvsagt at internettet har kommet for å bli. Det er ingen bølge lenger, men skal man bruke tid og penger på dem som motstridig går på kurs, men allikevel aldri vil bruke digitale verktøy i praksis? Disse dinosaurusene vil snart dø ut (les: pensjonere seg), så la dem holde på det dem kan best, - kateterundervisning. På en annen side kan man igjen si at elevene til disse dinosaurusene går glipp av mye læring og mye moro. Skal det være slik? Kanskje man kan innføre et minstekrav til disse lærerne, at de må forplikte seg til å holde seg faglig og teknisk oppdatert, eller gå av med pensjon, sett i lys av hva elevene går glipp av ved at lærerne nekter å være med på at verden går videre?


HVA MED IPAD?


Eirik med IPad
Jeg kommer ikke utenom bruk av Ipad i undervisningen når jeg skal si noe om digitale læringsverktøy. Jeg jobber ved Voksenopplæringssenteret i Bærum Kommune, og kommunen satser på IPad i undervisningen. Innkjøp av Ipad er billigere og krever mindre vedlikehold enn pc`er. Programmene, i form av app`er er også mye billigere å kjøpe. Men her også kreves det litt opplæring. Flere av programmene/appene krever mye opplæring. Igjen blir spørsmålet hvilke app`er skal man kjøpe? Hvilke app`er gir best effekt på læringsutbytte. Det er ikke så lett å vite, men heldigvis lett å få tak i erfaringsbaserte uttalelser om. Det finnes nettsider hvor man kan dele erfaringer, nettsider som tester og vurderer og nettsider som anbefaler. Det er en rik flora på slike sider, RIKT kan være en slik side.


FORSKNING


Det er mye forskning på bruken av digitale læringsverktøy, og hva den gjør med oss. Barn kan bli usosiale, inadvendte, nærsynte og tykke (samt en lang liste med andre ting). Det blir også diskutert om de barna som ikke får særlig kjennskap til digtale medier er de nye analfabetene. Dette blir referert til som det digitale klasseskille. Den tyske hjerneforskeren Manfred Spitzer har gått ut og advart mot "digital demens". Hans forskning viser at barn som har pc på rommene gjør det dårligere på skolen, og vi blir mer avhengig av å søke opp fakta via enkle nettsøk, i steden for å lagre og huske informasjon i hodet. Dette skal altså gjøre oss demente. Jeg synes dette er et snevert syn. Jeg tror ikke å lære via digitale verktøy gjør oss dummere eller at vi har større risiko for å utvikle demens. Det er bare en annen måte å lære på. Hjernen er plastisk og dens evne til å tilpasse seg er enorm. Jeg tror at vi ikke må være så redde for å ta i bruk nye ting, hjernen går ikke tapt, den utvikler seg. Sokrates (470 f.Kr. - 399 f.Kr.) mente at
Sokrates i Athen
"skriftspråket var unaturlig og fryktet det ville ødelegge menneskenes hukommelse", og jeg vil påstå at han tok feil. Don Tapscott har foretatt en stor undersøkelse på bruk av pc og fant åtte karakteristika som beskriver dagen typiske nettgenerasjon som skiller dem fra deres foreldre: "They price feedom and freedom of choice. They want to customize things, make them their own. They`re natural collaborators, who enjoy a conversation, not a lecture. They`ll scrutinize you and your organization. They insist on integrity. They want to have fun, even at work and at school. Speed is normal. Innovation is part of life" (Tapscott, Don. 2009, s.6-7). Dette funnet kan jo ikke sies å være negative egenskaper og "demensfremkallende". Dette er gode egenskaper som fremtidens verden vil ha god nytte av. Verden er i endring! Skolen er i endring!

VERDEN OG FERDEN GÅR VIDERE

Uansett, vi er på vei mot et eller annet. Et digitalt samfunn som det ikke nytter å sette seg på bakbeina mot. Mye har allerede blitt digitalt, - banken, Skattemyndigheter, resepter osv. Vi må bare ”go with the flow”, holde oss oppdatert og ikke være så motstreberske mot alt nytt. Joda, vi ble muligens født med ski på beina, men ingen vet om vi og ble født med en IPad i hånda!

Verden og ferden går videre










KILDER:

Litteratur:


Tapscott, Don. Grown Up Digital: How the Net Generation Is Changing Your World. New York: McGraw-Hill, 2009.

Linker:



“- Nærsynthet Er i Ferd Med å Bli Et Sofagrissyndrom.” Aftenposten. Accessed May 3, 2015. http://www.aftenposten.no/kultur/--narsynthet-er-i-ferd-med-a-bli-et-sofagrissyndrom-7713559.html.

 “Advarer Mot «Digital Demens»: - En Hel Generasjon Er i Fare.” Dagbladet.No. Accessed May 3, 2015. http://www.dagbladet.no/2014/10/28/kultur/medier/tv_og_medier/media/psykologi/35942229

 “Cognita.No.” Cognita.No. Accessed May 3, 2015. http://www.cognita.no/produkt/21.
“Det Digitale Klasseskillet.” Aftenposten. Accessed May 3, 2015. http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/det-digitale-klasseskillet-7708005.html.


“Manfred Spitzer.” - Wikipedia. Accessed May 3, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/manfred_spitzer.
“Norske Skoler På PC-Toppen i Europa.” Aftenposten. Accessed May 3, 2015. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/norske-skoler-pa-pc-toppen-i-europa-7178641.html.
“RIKT.” RIKT RSS. Accessed May 3, 2015. http://rikt.net/.
“Skoleskrift.” App Store. Accessed May 3, 2015. https://itunes.apple.com/no/app/skoleskrift/id501307368?l=nb&mt=8.
“St.Meld. Nr. 14 (2007-2008).” Regjeringen.No. Accessed May 3, 2015. https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stmeld-nr-14-2007-2008-/id502808/.
“Ytringsfrihet Og Medieteknologi.” Ytringsfrihet Og Medieteknologi. Accessed May 3, 2015. http://infodesign.no/artikler/medieytring_3_2.htm.
“Plastisitet – Store Medisinske Leksikon.” Store Norske Leksikon. Accessed May 3, 2015. https://sml.snl.no/plastisitet.

Video:



“Algebra Dragon Box - IOS Gameplay AppGemeinde.” YouTube. Accessed May 3, 2015. https://youtu.be/zhu2u-4qj0k.

Bilder:


 Eirik med IPad:
Eget bilde via opplasting fra Picasa

 Dinosaurlæreren:
“Flickr.” Flickr. Yahoo! Accessed May 3, 2015. https://www.flickr.com/photos/infomofo/154877897/in/photolist-efmnz-5pfrq3-fr8xck-vklq-7unks4-8wwrtw-7qwuyn-8wofwf-7zcfym-cjwonu-9nilps-5ohzi-9btrah-p4f5pg-nwaewq-5zmn2j-n9kyxt-7j8shy-dxea7g-5txsa-spfuc-4wdknt-ngaddw-7uf25u-6rpjdh-9eoaow-5txsr-5txt8-9q578h-4sig2r-nbzbx8-9mu7kv-bbjnpi-a7ztzk-4bdt62-p4xlg4-48t97y-8j3osv-ecwyb1-6wnkri-6vqor5-igjpwu-atriui-k2bfq-bc7chi-6ukvu3-7b1pwb-9eqwao-sorjr-cxg653/.
One way or another:
“Flickr.” Flickr. Yahoo! Accessed May 3, 2015. https://www.flickr.com/photos/esm723/3336905639/in/photolist-65svmr-49pzjp-pfvlxg-tktwb-57lhgb-fqke3d-ae4ley-jpzuzx-8hra16-8fxamz-eizf8m-7pomtx-5qwnzd-5tjjal-p1gp11-gt4rfm-cs6bwa-bw8cvw-94xskv-6zrgfr-osngus-myvagj-9adamf-4gdrg8-8xdpet-aqmv9v-ejww2p-eulvyy-bfilfb-4ihmar-2ayykf-akv25b-6yhojk-96qh4f-54xbbv-dr7zf7-chg7qu-9vhohu-7t5saf-aqnvio-gbb154-8b7xwq-ejsrvg-jdwrzg-72mtcl-azfoqe-5ctkgk-9uqcqz-9e7k6u-5q9m4q.
Sokrates i Athen:
“Flickr.” Flickr. Yahoo! Accessed May 3, 2015. https://www.flickr.com/photos/tiseb/26524203/in/photolist-ckgvyy-dfjryi-d29rus-d3yqxs-cgwkfd-dnfp3c-dnrerj-8oh6bk-d7cjuj-dhbkcj-wxp3s-grqmo2-cvmu3y-cpu3n1-bnurjm-jasqe-dhzonj-mrqsn-mrqji-e2s3gk-d1ahpn-cjvd2n-dcgrds-dhzous-3kwhr-dhbkze-cgwkaw-d1ahx5-dnfnnf-d9ylcy-cjvd9g-ca7byh-cdxe6m-d2laoa-6sfz2u-dcgpnz-daiexr-cwawi5-dcgpm4-6zuhku-cdxe1y-vpcze-daohow-ds7cub-cwbfx7-ca7bdd-oyfjc-3kwml-5cnfb3-vpcpy.
Verden og ferden går videre:
“Flickr.” Flickr. Yahoo! Accessed May 3, 2015. https://www.flickr.com/photos/esm723/3336905639/in/photolist-65svmr-49pzjp-pfvlxg-tktwb-57lhgb-fqke3d-ae4ley-jpzuzx-8hra16-8fxamz-eizf8m-7pomtx-5qwnzd-5tjjal-p1gp11-gt4rfm-cs6bwa-bw8cvw-94xskv-6zrgfr-osngus-myvagj-9adamf-4gdrg8-8xdpet-aqmv9v-ejww2p-eulvyy-bfilfb-4ihmar-2ayykf-akv25b-6yhojk-96qh4f-54xbbv-dr7zf7-chg7qu-9vhohu-7t5saf-aqnvio-gbb154-8b7xwq-ejsrvg-jdwrzg-72mtcl-azfoqe-5ctkgk-9uqcqz-9e7k6u-5q9m4q.









Lagt inn av kl. 3 kommentarer:
Etiketter: , , , , , , ,
Plassering: Sandvika, Norge
Abonner på: Innlegg (Atom)