Blogg 1: Digitale læringsverktøy - mild fønvind eller sur nedbør?

Flere skoler og barnehager har fått tilgang til digitale læringsverktøy og flere og flere lærere ønsker å ta i bruk dette. Hva er så digitale læringsverktøy? I Stortingsmelding nr. 14 (2007-2008), kapittel2 er det beskrevet ulike spilltyper som kan bli brukt som læringsverktøy. De typiske pedagogiske læringsverktøyene blir i Stortingsmeldingen kalt ”Lek og lær spill”. Herunder kommer for eksempel appene ”Dragon Box” og ”Skoleskrift”. ”DragonBox” er utviklet av Jean-Baptiste Huynh, en norsk lærer ved Elvebakken skole, og har som formål å lære elever algebra. Spillet er basert på prinsippet om spillbasert læring. Her er spilldemoen:

”Skoleskrift” er et enkelt skriveprogram med tastelyd. Det vil si at dersom jeg trykker på bokstaven ”D” på tastaturet blir lyden til bokstaven ”D” lest opp. Denne appen er basert på metoden ”å skrive seg til lesing”. Andre digitale læringsverktøy kan være GRID2 som blir brukt som et spesial pedagogisk læringsverktøy for de med kommunikasjonsvansker.

HVA ER SÅ PRAKSISEN?

Det kreves en forståelse for hva det innebærer å bruke spill som læringsverktøy. Vanskene lærerne møter er gjerne mangel på kunnskap og kjennskap til dette. En annen vanske kan også være tilgangen til pc, IPad eller annet digitalt verktøy. Det har aldri vært så godt tilbud på pc i den norske skole som nå, i Europa er vi også i toppen, men snakker jeg med lærere i den norske skole kommer det flere hjertesukk enn lovord. Eksempel på et hjertesukk kan være: ”Vi har en tralle med 6 pc`er fordelt på 2 klasser a 28 elever. Når jeg skal hente denne trallen med pc`ene, er ikke alle der, og de som står der har ikke stått på lading så de er tom for batteri”. Da blir det dårlig med utnyttelse av disse læringsverktøyene. 

På bakgrunn av slike uttalelser vil jeg påstå at en av årsakene til at det kan bli møtt med motstand å bruke digitale verktøy i undervisningen, kan være mangel på IKT-ansvarlige eller oppfølgingen disse skulle gjort. Kanskje har det blitt kjøpt inn pc`er fordi det blir krevet av skolene, men vedlikehold og oppfølging blir ikke prioritert. Det blir et slags ”skudd i blinde”. Vi trenger superbrukere som gir opplæring i programmet. Hvem vil så ta på seg den jobben med stor arbeidsmengde og ingen kompensasjon bortsett fra 2 timer nedslag i undervisningstid i uka. Å holde seg faglig oppdatert, lære bort til andre, oppfølging av lærere og utstyr krever mye mer enn 2 timer i uka. Med andre ord; veldig få vil ta på seg en slik arbeidsbyrde.

One way or another

Et problem jeg har støtt på i min jobb er at det er så mange forskjellige programmer. Men hvilket er bra eller best for det jeg skal lære bort, og hvilket egner seg ikke? Skolen består av flere hundre elever, med sine egne vansker og behov, så det er vanskelig å komme til konsensus om hvilket program skolen eller avdelingen skal velge? Det som hadde vært ønskelig er jo at man kunne hatt et stort bibliotek med ulike program, men dette vil selvsagt utgjøre store kostnader, ergo vanskelig å gjennomføre. På bakgrunn av dette kan det tyde på at elevens læring ikke står i sentrum, - men kostnadene. Vi vet jo at mange av disse pedagogiske programmene er lisensbasert, og de er svindyre!

Apropos lisenser. Er man så heldig så skolen har kjøpt 3 lisenser til et program, så blir neste spørsmål; hvor skal de installeres, hvilke rom? hvilke maskiner? Hvor mange får utbytte av disse 3 lisensene? Her må det satses i mye større grad. Kanskje man må sette i gang et ”forpliktet (kontraktsbundet?) prosjekt”? Ha klare økonomiske rammer, ha klare mål, gjennomføring og evaluering. Ikke minst oppfølging. Jeg tror det kanskje kan være veien å gå. Men igjen, hvem vil være med på et slikt prosjekt uten å få noe tilbake i form av lønn eller skikkelig nedslag i undervisningstid?

En annen forklaring kan være at det finnes noe begrenset tilgang til gode digitale læringsverktøy. En av årsakene til det kan være at mange læringsverktøy er laget av spillutviklere uten pedagogisk erfaring, eller i motsatt fall av pedagoger uten spillerfaring.

...OGSÅ HAR VI DINOSAURUSENE 

Dinosaurlæreren

Det skal jo også sies at vi har flere lærere i hver skole som nærmer seg pensjonsalder. Mange av disse kvier seg for å være innovative og holder seg heller til den tradisjonelle skole- og undervisningskulturen med lærebøker og kateterundervisning. Det blir vanskelig å få disse med seg over i en digital læringsverktøy-verden. Men, i motsatt fall kan man og spørre seg, behøver vi det? Skal digitale verktøy erstatte full og helt den tradisjonelle måten, eller skal de supplere? Vi vet jo selvsagt at internettet har kommet for å bli. Det er ingen bølge lenger, men skal man bruke tid og penger på dem som motstridig går på kurs, men allikevel aldri vil bruke digitale verktøy i praksis? Disse dinosaurusene vil snart dø ut (les: pensjonere seg), så la dem holde på det dem kan best, - kateterundervisning. På en annen side kan man igjen si at elevene til disse dinosaurusene går glipp av mye læring og mye moro. Skal det være slik? Kanskje man kan innføre et minstekrav til disse lærerne, at de må forplikte seg til å holde seg faglig og teknisk oppdatert, eller gå av med pensjon, sett i lys av hva elevene går glipp av ved at lærerne nekter å være med på at verden går videre?

HVA MED IPAD?

Eirik med IPad

Jeg kommer ikke utenom bruk av Ipad i undervisningen når jeg skal si noe om digitale læringsverktøy. Jeg jobber ved Voksenopplæringssenteret i Bærum Kommune, og kommunen satser på IPad i undervisningen. Innkjøp av Ipad er billigere og krever mindre vedlikehold enn pc`er. Programmene, i form av app`er er også mye billigere å kjøpe. Men her også kreves det litt opplæring. Flere av programmene/appene krever mye opplæring. Igjen blir spørsmålet hvilke app`er skal man kjøpe? Hvilke app`er gir best effekt på læringsutbytte. Det er ikke så lett å vite, men heldigvis lett å få tak i erfaringsbaserte uttalelser om. Det finnes nettsider hvor man kan dele erfaringer, nettsider som tester og vurderer og nettsider som anbefaler. Det er en rik flora på slike sider, RIKT kan være en slik side.

FORSKNING

Det er mye forskning på bruken av digitale læringsverktøy, og hva den gjør med oss. Barn kan bli usosiale, inadvendte, nærsynte og tykke (samt en lang liste med andre ting). Det blir også diskutert om de barna som ikke får særlig kjennskap til digtale medier er de nye analfabetene. Dette blir referert til som det digitale klasseskille. Den tyske hjerneforskeren Manfred Spitzer har gått ut og advart mot "digital demens". Hans forskning viser at barn som har pc på rommene gjør det dårligere på skolen, og vi blir mer avhengig av å søke opp fakta via enkle nettsøk, i steden for å lagre og huske informasjon i hodet. Dette skal altså gjøre oss demente. Jeg synes dette er et snevert syn. Jeg tror ikke å lære via digitale verktøy gjør oss dummere eller at vi har større risiko for å utvikle demens. Det er bare en annen måte å lære på. Hjernen er plastisk og dens evne til å tilpasse seg er enorm. Jeg tror at vi ikke må være så redde for å ta i bruk nye ting, hjernen går ikke tapt, den utvikler seg. Sokrates (470 f.Kr. - 399 f.Kr.) mente at

Sokrates i Athen

"skriftspråket var unaturlig og fryktet det ville ødelegge menneskenes hukommelse", og jeg vil påstå at han tok feil. Don Tapscott har foretatt en stor undersøkelse på bruk av pc og fant åtte karakteristika som beskriver dagen typiske nettgenerasjon som skiller dem fra deres foreldre: "They price feedom and freedom of choice. They want to customize things, make them their own. They`re natural collaborators, who enjoy a conversation, not a lecture. They`ll scrutinize you and your organization. They insist on integrity. They want to have fun, even at work and at school. Speed is normal. Innovation is part of life" (Tapscott, Don. 2009, s.6-7). Dette funnet kan jo ikke sies å være negative egenskaper og "demensfremkallende". Dette er gode egenskaper som fremtidens verden vil ha god nytte av. Verden er i endring! Skolen er i endring!

VERDEN OG FERDEN GÅR VIDERE

Uansett, vi er på vei mot et eller annet. Et digitalt samfunn som det ikke nytter å sette seg på bakbeina mot. Mye har allerede blitt digitalt, - banken, Skattemyndigheter, resepter osv. Vi må bare ”go with the flow”, holde oss oppdatert og ikke være så motstreberske mot alt nytt. Joda, vi ble muligens født med ski på beina, men ingen vet om vi og ble født med en IPad i hånda!

Verden og ferden går videre

KILDER:

Litteratur:

Tapscott, Don. Grown Up Digital: How the Net Generation Is Changing Your World. New York: McGraw-Hill, 2009.

Linker:

“- Nærsynthet Er i Ferd Med å Bli Et Sofagrissyndrom.” Aftenposten. Accessed May 3, 2015. http://www.aftenposten.no/kultur/--narsynthet-er-i-ferd-med-a-bli-et-sofagrissyndrom-7713559.html.

“Advarer Mot «Digital Demens»: - En Hel Generasjon Er i Fare.” Dagbladet.No. Accessed May 3, 2015. http://www.dagbladet.no/2014/10/28/kultur/medier/tv_og_medier/media/psykologi/35942229

“Cognita.No.” Cognita.No. Accessed May 3, 2015. http://www.cognita.no/produkt/21.

“Det Digitale Klasseskillet.” Aftenposten. Accessed May 3, 2015. http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/det-digitale-klasseskillet-7708005.html.

“DragonBox Skolebrosjyre.” DragonBox Skolebrosjyre. Accessed May 3, 2015. http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:gvyxckmth5ej:www.wewanttoknow.com/resources/dragonbox/dragonbox_skolebrosjyre.pdf+&cd=2&hl=no&ct=clnk&gl=no&client=safari.

“Manfred Spitzer.” - Wikipedia. Accessed May 3, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/manfred_spitzer.

“Norske Skoler På PC-Toppen i Europa.” Aftenposten. Accessed May 3, 2015. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/norske-skoler-pa-pc-toppen-i-europa-7178641.html.

“RIKT.” RIKT RSS. Accessed May 3, 2015. http://rikt.net/.

“Skoleskrift.” App Store. Accessed May 3, 2015. https://itunes.apple.com/no/app/skoleskrift/id501307368?l=nb&mt=8.

“St.Meld. Nr. 14 (2007-2008).” Regjeringen.No. Accessed May 3, 2015. https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stmeld-nr-14-2007-2008-/id502808/.

“Ytringsfrihet Og Medieteknologi.” Ytringsfrihet Og Medieteknologi. Accessed May 3, 2015. http://infodesign.no/artikler/medieytring_3_2.htm.

“Plastisitet – Store Medisinske Leksikon.” Store Norske Leksikon. Accessed May 3, 2015. https://sml.snl.no/plastisitet.

Video:

“Algebra Dragon Box - IOS Gameplay AppGemeinde.” YouTube. Accessed May 3, 2015. https://youtu.be/zhu2u-4qj0k.

Bilder:

Eirik med IPad:
Eget bilde via opplasting fra Picasa

Dinosaurlæreren:
“Flickr.” Flickr. Yahoo! Accessed May 3, 2015. https://www.flickr.com/photos/infomofo/154877897/in/photolist-efmnz-5pfrq3-fr8xck-vklq-7unks4-8wwrtw-7qwuyn-8wofwf-7zcfym-cjwonu-9nilps-5ohzi-9btrah-p4f5pg-nwaewq-5zmn2j-n9kyxt-7j8shy-dxea7g-5txsa-spfuc-4wdknt-ngaddw-7uf25u-6rpjdh-9eoaow-5txsr-5txt8-9q578h-4sig2r-nbzbx8-9mu7kv-bbjnpi-a7ztzk-4bdt62-p4xlg4-48t97y-8j3osv-ecwyb1-6wnkri-6vqor5-igjpwu-atriui-k2bfq-bc7chi-6ukvu3-7b1pwb-9eqwao-sorjr-cxg653/.


One way or another:
“Flickr.” Flickr. Yahoo! Accessed May 3, 2015. https://www.flickr.com/photos/esm723/3336905639/in/photolist-65svmr-49pzjp-pfvlxg-tktwb-57lhgb-fqke3d-ae4ley-jpzuzx-8hra16-8fxamz-eizf8m-7pomtx-5qwnzd-5tjjal-p1gp11-gt4rfm-cs6bwa-bw8cvw-94xskv-6zrgfr-osngus-myvagj-9adamf-4gdrg8-8xdpet-aqmv9v-ejww2p-eulvyy-bfilfb-4ihmar-2ayykf-akv25b-6yhojk-96qh4f-54xbbv-dr7zf7-chg7qu-9vhohu-7t5saf-aqnvio-gbb154-8b7xwq-ejsrvg-jdwrzg-72mtcl-azfoqe-5ctkgk-9uqcqz-9e7k6u-5q9m4q.


Sokrates i Athen:
“Flickr.” Flickr. Yahoo! Accessed May 3, 2015. https://www.flickr.com/photos/tiseb/26524203/in/photolist-ckgvyy-dfjryi-d29rus-d3yqxs-cgwkfd-dnfp3c-dnrerj-8oh6bk-d7cjuj-dhbkcj-wxp3s-grqmo2-cvmu3y-cpu3n1-bnurjm-jasqe-dhzonj-mrqsn-mrqji-e2s3gk-d1ahpn-cjvd2n-dcgrds-dhzous-3kwhr-dhbkze-cgwkaw-d1ahx5-dnfnnf-d9ylcy-cjvd9g-ca7byh-cdxe6m-d2laoa-6sfz2u-dcgpnz-daiexr-cwawi5-dcgpm4-6zuhku-cdxe1y-vpcze-daohow-ds7cub-cwbfx7-ca7bdd-oyfjc-3kwml-5cnfb3-vpcpy.


Verden og ferden går videre:
“Flickr.” Flickr. Yahoo! Accessed May 3, 2015. https://www.flickr.com/photos/esm723/3336905639/in/photolist-65svmr-49pzjp-pfvlxg-tktwb-57lhgb-fqke3d-ae4ley-jpzuzx-8hra16-8fxamz-eizf8m-7pomtx-5qwnzd-5tjjal-p1gp11-gt4rfm-cs6bwa-bw8cvw-94xskv-6zrgfr-osngus-myvagj-9adamf-4gdrg8-8xdpet-aqmv9v-ejww2p-eulvyy-bfilfb-4ihmar-2ayykf-akv25b-6yhojk-96qh4f-54xbbv-dr7zf7-chg7qu-9vhohu-7t5saf-aqnvio-gbb154-8b7xwq-ejsrvg-jdwrzg-72mtcl-azfoqe-5ctkgk-9uqcqz-9e7k6u-5q9m4q.

Changing education paradigms by Sir Ken Robinson

Må bare dele denne!

Apper i undervisningen

Jeg jobber på spesialpedagogisk avdeling ved Voksenopplæringen, Kunnskapssenteret i Bærum Kommune og vi har over en tid brukt apper til IPad i undervisningen. Majoriteten av min elevgruppe er mennesker som har hatt hjerneslag, og derfor strever med ulike kommunikasjonsvansker, lese- og skrivevansker, hukommelsesvansker, konsentrasjonsvansker mm.

Å jobbe med denne gruppen mennesker er spennende, utfordrende og jeg er nødt til å være nytenkende med tanke på læringsverktøy. Det er ikke alltid eleven når målene ved hjelp av de tradisjonelle verktøyene, eller at eleven får nøyaktiv den hjelpen han trenger. I tillegg er det vanskelig for eleven å øve hjemme på feks. uttale av ord når han ikke kommer på hvordan ordet uttales, eller ikke får uttalen til korrekt. Mange av disse elevene vil aldri komme til å klare å formidle seg på lik linje som tildigere, og da er det blant annet programmet GRID med appen Gridplayer fra Cognita kommer til stor hjelp.

GRID er et program man installerer på en pc. I programmet oppretter man profiler og skreddersyr disse til de ulike elevene. Når det er ferdig tilpasset den enkelte overfører man profilen enkelt ved hjelp av en overføringsknapp til elevens IPad.

Her er en video som gir et lite innblikk i Gridplayer:



Det finnes et helt univers med apper. Problemet er å finne de gode appene. Min medstudent Eva på "Ledelse i skolen" ved BI ba meg komme med noen tips til gode apper for barn i grunnskolen. Oppfattelsen av hva en bra app er, er jo individuelt, men det finnes allikevel apper som det har gitt gode tilbakemeldinger på.

Noen av disse er:
Skoleskrift et enkelt skriveprogram med syntetisk tale. Når du trykker ned en tast på tastaturet hører du bokstavlyden. Et godt verktøy for å lære seg bokstavlyder og hvordan ord uttales. Metodikken heter "Å skrive seg til lesing". Dagsavisen og VG hadde i 2011 en liten artikkel om dette.

Dragonbox er en matte app utviklet av en lærer ved en skole i Oslo. Denne har til hensikt å lære elever algebra. Andre tips til matte-apper er Math Magic og Slice it.

Dersom du ønsker tips til flere apper til bruk i undervisningen kan du for eksempel besøke RIKTs blogg.

Disruptive innovations

Clayton Christensens teori "disruptive innovations" er et hett tema i studiet, og jeg har til nå hatt litt vansker med å få tak i hva det handler om. I dette innlegget skal jeg forsøke å redegjøre for begrepet som en slags hjelp for meg selv, og kanskje andre som måtte ha litt problemer med å forstå helt hva som ligger i denne teorien.

Her forklarer Clayton Christensen teorien:

Om man oversetter uttrykket direkte blir det "nedbrytende oppfinnelser", og det er nettopp det det handler om. På Wikipedia står det at: "disruptive innovasjoner er en nyskapning som forstyrrer eksisterende marked". Metoden som blir brukt er rett og slett å overraske markedet (kundene), som oftest ved å sette ned prisen eller designe noe nytt for en helt annen kundegruppe. Et eksempel vil være å studere ved et universitet med ordinær klasseromsundervisning til nettstudier. Christensen hadde en teori om at det ville komme en dusruptiv innovasjon av stor betydning innenfor utdanning innen 2012. Hva skjedde da? Jo, Mooc (massive open online courses) ble lansert. Her er link til Mooc sine norske sider.

Christensen skiller mellom disruptive innovasjoner og "sustaining" innovasjoner. "Sustaining" innovasjoner er nye og bedre versjoner enn den forrige versjonen. Et eksempel på "sustaining" innovasjon vil være å gå fra fasttelefon (hustelefon) til mobiltelefon. Fasttelefonen krever et linjenett som er mye mer tidkrevende å få til fordi det krever at linjenettet enten blir gravet ned i bakken eller lagt i luftstrekk. I tillegg er det mer kostbart enn et mobilnett (Wikipedia). Nettopp på grunn av dette er mobiltelefonen i ferd med å utfase fasttelefonen. Thomas Kuhn ville antakelig ha kallet dette et paradigmeskifte fordi mobiltelefonen har endret vårt sett å tenke på i form av at vi ønsker å være tilgjengelig til alle døgnets tider, vi ønsker å være interaktive og vi ønsker en "duppedings" som gjør flere ting samtidig. Andre eksempler på "sustaining" innovasjoner kan være overgangen fra bruk av sedler og mynt til minibankkort.

Christensen skriver også om hvorfor velkjente selskap med godt renommè mislykkes plutselig og går konkurs. Hans forklaring er at disse selskapene fortsetter å gjøre det de er gode på, og unnlater å være nytenkende og innovative.

Jeg vet ikke helt om dette var oppklarende. Jeg sitter igjen med følelsen av at jeg sammenblander disse to innovasjonene. Forskjellene er vage og det er litt vanskelig å komme med gode nok eksempler som belyser nettopp forskjellene.









REFERANSER:

Wikipedia: Clayton Christensen, link aktiv pr.16/10-14
http://en.wikipedia.org/wiki/Clayton_M._Christensen

Youtube.com: Clayton Christensen: Disruptive innovation explained, link aktiv pr. 16/10-14
https://www.youtube.com/watch?v=qDrMAzCHFUU

Wikipedia: Disruptiv teknologi, link aktiv pr. 16/10-14
http://no.wikipedia.org/wiki/Disruptiv_teknologi

Wikipedia: Mooc, link aktiv pr. 16/10-14
http://no.wikipedia.org/wiki/MOOC

Mooc.no, link aktiv pr. 16/10-14
http://www.mooc.no

Wikipedia: Fasttelefoni, link aktiv pr. 16/20-14
http://no.wikipedia.org/wiki/Fasttelefoni

Wikipedia: Thomas Kuhn, link aktiv pr. 16/20-14
http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Kuhn

Wikipedia: Paradigmeskifte, link aktiv 16/10-14
http://no.wikipedia.org/wiki/Paradigmeskifte