Blogg 4: Hvem er jeg og hvem er vi?

Samlingen vi hadde på BI nå i mars med Lars Asle Einarsen, synes jeg var særs spennende og givende. Hovedoverskriften var “samarbeids- og ledertrening”, noe som kan være så mangt om mye. Det var da vi gikk inn i tema “Om individuelle forskjeller og samarbeid i grupper”, jeg rettet opp ryggen og spisset ørene. Dette var interessant!

Hvem er jeg?

Einarsen foreleste blant annet om ulike personligheter og deres ressurser og forbedringspotensialer. Så hang han dette på greip ved å gi gode eksempler fra det daglige.

Jeg var syk på dag 2 i samlingen så jeg har gått glipp av de praktiske øvelsene. Dette gjør blogginnlegget mitt annerledes enn de andre medstudentene ved at jeg ikke kan skrive noe om hva som ble gjort.

JUNGS TYPEINDIKATOR

For å få litt kjøtt på beina er jeg nødt til å beskrive litt mer om disse ekstroverte og introverte typene. - Vi har alle en grad av ekstroversjon og introversjon i oss, men noen har majoritet i den ene eller andre båsen. Ekstroversjon er gjerne synonymt med utadvendthet og introversjon er synonymt med innadvendthet. Carl Jung utarbeidet er indikator som skulle avdekke sentrale sider av vår personlighet, og denne blir kallet Jungs type indikator (JTI). Men hva er så personlighet? “Personlighet er et samlebegrep for typiske kjennetegn ved et individs måte å tenke, føle og handle på i en rekke ulike situasjoner over en lengre tidsperiode” (Store Medisinske leksikon, https://sml.snl.no/personlighet). Personligheten er avhengig av konteksten; dvs. at det for eksempel i ulike settinger forventes visse ting av oss, og da må mulige justeringer av personligheten gjøres. Vi har også ulike preferanser, men vi foretrekker å bruke noen, avhengig av kontekst igjen.

Så tilbake til Jungs type indikator. For å finne ut hvordan type personlighet jeg har, måtte jeg svare på 56 spørsmål. Spørsmålene omhandlet hvordan jeg feks ville reagere i en gitt situasjon ut i fra svaralternativ. Etter disse spørsmålene var gjennomført ble dem analysert ut i fra disse fire dimensjonene som blant annet har disse nøkkelordene:

1. Ekstroversjon (aktiv, uttrykksfull, sosial) og introversjon (reflekterende, reservert, stille)
2. Sansing (detaljorientert, praktisk, utholden) og intuisjon (innovativ, fantasifull, “hunch”)
3. Tenking (hjerne, objektiv, analyserende) og følelse (hjerte, subjektiv, empatisk)
4. Vurdering (organisert, kontrollerende, produktiv) og oppfattelse (fleksibel, nysgjerrig, spontan)

Her er en videosnutt som jeg mener belyser ekstroversjon vs. introversjon på en god måte:

Alle mennesker er ulike, men det finnes allikevel egenskaper som går igjen hos flere, og det er nettopp disse gjengangerne som gjør det mulig å klassifisere mennesker. Jung publiserte allerede i 1921 sin første teori om psykologiske typer som baserte seg på personlighetsegenskaper i form av psykologiske preferanser. I Jungs opprinnelige teori var det kun 3 dimensjoner, dvs. at den 4. dimensjonen har blitt lagt til i etterkant (Ringstad og Ødegard). Testdeltaker kan max score 14 poeng innen de ulike dimensjonene, og det er overvekten av poeng som sier noe om innen hvilken dimensjon du havner i.

Mine score var slik:

1. Ekstroversjon (10) - Introversjon (4)
2. Sansning (8) - Intuisjon (6)
3. Tenkning (5) - Følelse (9)
4. Avgjørelse (10) - Opplevelse (4)

Jeg har da en ESFJ-profil. I heftet Jungs typepsykologi - en innføring (Ringstad og Ødegard) står det blant annet at disse menneskene er omsorgsfulle, jordnære og punktlige mennesker. Videre står det at ESFJ`erne er taktfulle og samvittighetsfulle i utførelsen av jobben de har ansvar for. Det var også noen punkter til ettertanke for disse som omhandlet blant annet at vi kan fremstå som snusfornuftige bedrevitere, kan glippe på helhetsperspektivet og kan være konfliktsky. Det var overraskende hvor mye denne profilen stemmer på meg. Det sa flere av de andre medstudentene også. Er det virkelig slik at å svare på noen spørsmål om hvordan man ville ha reagert i ulike sammenheng, genererer en personlighetsprofil som kan stemme så til de grader? Eller er det slik at det er omtrent som en horoskop hvor enkelte ting uansett vil stemme på noen? Jeg velger vel nøkternt å "tro på Jung" om at vi mennesker har psykologiske preferanser avhengig av personligheten vår.

GYLDIGHET

Jeg tenker også at det må være en viss gyldighet i disse profilene siden flere aktører i det private næringsliv velger å personlighetsteste mulige nyansatte for å se om dem "passer inn" i arbeidsstokken, og til å utføre de ulike arbeidsoppgavene som kreves. Samtidig reflekterer jeg over at å personlighetsteste mulige nyansatte muligens kun kan gjøres i det private næringsliv. I feks utdanningssektoren tror jeg ikke dette hadde latt seg gjøre for den er tuftet på en mye mer sosialdemokratisk mentalitet, - mer "alle skal få". Hvor lurt dette er kan man jo alltids lure på! Jeg vet om flere ledere som absolutt ikke skulle vært ledere, og en slik test hadde kanskje sagt noe om han eller hun har egenskapene til å inneha den rollen. På en annen side så kan det være stor diskrepans mellom hva man svarer på en slik test og hva man faktisk gjør i virkeligheten.

TYPER I TEAMET

Teamkompasset

Det kan være svært spennende å se hvilke typeindikatorer de ulike i mitt team på jobben har. Dette skulle vi også forsøke å vurdere, og deretter plassere de ulike inn i et teamkompass. Jeg fant ut at i mitt team fantes det flere ulike persoligheter; både introverte og ekstroverte som handler på sansing eller intuisjon. De agerer ut i fra tenkning eller følelser, og disse kan både fokusere på avgjørelser og opplevelser. Vi i teamet har ulike preferanser og inntar derfor ulike roller og funksjoner. På grunn av disse preferansene vil det også være naturlig at man fokuserer på ulike oppgaver. Flere i teamet var iverksettere, noen veiledere og en som var kvalitetssikrer, og det er jo bra. Men jeg ser også klart at det kunne lønne seg å ha blant annet idèutvikler og gjennomfører.

Ideelt sett skulle vi kanskje hatt komplementære profiler for å oppnå et best mulig resultat. Men selv om forutsetningene hadde vært best mulig er det ikke sikkert at vi hadde vært “verdens beste team” for det. Verden er nok ikke så enkel. De fleste av oss har vel snev av de ulike deldimensjonene i seg.

KILDER:

Litteratur:

Ringstad, Hallvard E., Thor Ødegard. Typeforståelse. Jungs typepsykologi - en innføring

Optimas organisasjonspsykologene as. - Hefte utlevert av Lars Asle Einarsen

Linker:

"Carl Gustav Jung." - Wikipedia. Accessed March 24, 2015.
http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Gustav_Jung.

"Jungiansk Typeindeks." - Wikipedia. Accessed March 24, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/Jungiansk_typeindeks.

“Lars Asle Einarsen.” Forfatter . Bøker, Lydbøker, Biografi Og Bilder | Cappelen Damm Forlag. Accessed May 3, 2015. 
https://www.cappelendamm.no/forfattere/lars asle einarsen-scid:39340.

“Personlighet – Store Medisinske Leksikon.” Store Norske Leksikon. Accessed March 24, 2015.
https://sml.snl.no/personlighet.

Bilder:

Hvem er jeg?:

"Who Am I?" Flickr. July 10, 2009. Accessed March 24, 2015. https://www.flickr.com/photos/paurian/3707187124/.

Teamkompass:

"Teamkompasset." Kring HR Consulting AS Teamkompasset Comments. Accessed March 26, 2015. http://www.karing.no/metoder/testverktoy/teamkompasset/.

Video:

“Susan Cain: The Power of Introverts.” YouTube. YouTube. Accessed March 24, 2015. https://www.youtube.com/watch?v=c0kyu2j0tm4&feature=em-share_video_user.

Blogg 3: Kommunikasjonsutfordringer i hverdagen?

HVA ER KOMMUNIKASJON?

På den første samlingen med foreleser Sut I. Humborstad hadde vi en brainstorming på ord som omhandler kommunikasjon. Ord som “sender, mottaker, budskap, verbal - og nonverbal kommunikasjon, støy, aktiv lytting, følelser, verdier og ulikt språk og kultur” dukket opp. Alle ordene er nøkkelord og viktige aspekter ved kommunikasjon.

SMCR

En form for kommunikasjon

Vi bedriver kommunikasjon daglig; noen mye, noen lite, noen via cyberspace, noen via telenettet, noen med tegnspråk og andre ansikt mot ansikt. Det er derfor det er ganske så utrolig at vi stort sett er dårlig på det, og det er derfor vanlig at man misforstår et budskap eller selv blir misforstått. Dette gjelder i privatlivet så vel som på jobben.

EN KOMMUNIKASJONSUTFORDRING

Å beskrive en kommunikasjonsutfordring ved min arbeidsplass er ganske så enkelt. Vi har medarbeidere fra ulike land med ulik kultur og en annen forforståelse, ulik profesjon med egen terminologi og ulik alder.

Jeg kan ta et eksempel fra en dag for ikke lenge siden. Det har kommet ny veiledning for voksenopplæring fra Udir, og denne skal da bli tatt i bruk hos oss. I så henseende skal det også lages nye rutiner på avdelingen, og disse ble det fortalt at teamlederne og avdelingsleder skulle lage. Det ble da noen protester hvor noen lærere mente at dersom det skal utarbeides rutiner for avdelingen, er det noe vi alle burde være med på, og ikke få rutinene trædd nedover hodet på oss som ei trang badehette. Dette ble da tatt opp på et avdelingsmøte av læreren som mente dette ikke var riktig. De påfølgende kommentarene ble lansert med en viss syrlighet mens vedkommende kommer med sine synspunkter. Som forsvar kommer jo også syrlige kommentarer. Dette ser jeg på som typisk ved min avdeling. Det faller ikke helt i god jord å være uenig eller påpeke mangler eller feil, og det er svært sjelden vi kommer til en løsning som alle er enig i.

GJENSIDIG-LÆRINGSMODELLEN (TOVEIS SYMMETRISK KOMMUNIKASJON)

Dersom man skulle gjort dette på en annen måte eller løst denne uenigheten, kunne vi benyttet gjensidig-lærings modellen (toveis symmetrisk kommunikasjon). I boka “Kommunikasjon for ledere og organisasjoner” står det at “denne modellen er et forsøk til å utjevne hvor makt er ulikt fordelt” (Brønn og Arnulf, 2014:54). Et eksempel vil være et min avdelingsleder frivillig og midlertidig gir avkall på sin makt, slik at rasjonelle argumenter og følelsesladete meninger kan belyses og få lik behandling fra alle parter. Målet er å skape en lærende organisasjon hvor det blir tatt avgjørelser på bakgrunn av at alle har fått sagt sitt,- altså gjensidig forståelse og læring. Det vil derfor være viktig at lederen, som har makt til å overkjøre forslag og avgjørelser, ikke utøver dette. Idealet er at alle meninger skal respekteres på lik linje i en likeverdig dialog. Essensen vil også være at alle parter må være villig til å endre tankesett og/eller handlinger dersom det er et fornuftig resultat av dialogen.

«De organisasjonene som virkelig kommer til å lykkes i fremtiden, vil være organisasjoner som oppdager hvordan de kan utnytte folks engasjement og evne til å lære på alle nivåer i en organisasjon.» (Senge, 2006)

For å oppnå gjensidig læring og god kommunikasjon, må man lytte aktivt til motparten. Målet bør være å oppnå større forståelse for situasjonen. Man bør altså lytte til det som blir sagt, og ikke komme med kommentarer før de ulike personers meninger er kommet frem, eller være aktivt lyttende med kun klargjørende spørsmål (Brønn og Arnulf, 2014). Det vil også være viktig å ikke bebreide eller komme med ufine kommentarer, men heller uttrykke følelsene på en måte som gjør det mulig å diskutere dem.

Gjensidig-lærings modellen

HVA KUNNE VÆRT GJORT ANDERLEDES?

Dersom jeg da ser tilbake på mitt eksempel fra mitt arbeidssted ville resultatet muligens blitt helt anderledes dersom denne modellen ble brukt. Alle deltakerne i samtalen ville være likeverdige hvor alle kunne fått frem sin mening og hvorfor dem mener det, uten syrlige kommentarer underveis. Mange spørsmål vil òg påvirke våre emosjonelle sider, og det vil derfor være viktig å snakke om disse på en måte det er mulig å diskutere dem på. Ikke bebreide eller si at noe er feil, men heller forsøke å forstå hvorfor den personen føler det den gjør. Dette vil gi god grobunn for å komme til en gyldig felles forståelse.

Vi behandler og tolker informasjon basert på:

• dagens behov
• interesser
• kunnskap
• forventninger
• oppfatninger
• motivasjon

Ikke vær nebbete!

Det er derfor forståelig at kommunikasjon er vanskelig, men ditto viktig å være aktivt lyttende på lik linje og ikke dømmende med en "ovenfra-og-ned-holdning", som jeg mener vi ofte har i ulike situasjoner. Vi må bli flinkere til å sette våre egne behov til side når det er andre som melder sine, og at det skal ligge til grunn at ingen har mer makt enn andre. Vi må vise respekt for at det er noen andre som har ordet og at deres meninger er like viktig som dine egne. Her må man legge prestisje til side og ikke kjempe og forsvare egne idèer, som ikke sikkert er til det beste for alle sammen. I tillegg er jeg nødt til å si, selv om det skulle være unødvendig, at det er viktig å også ha vanlig folkeskikk på jobb.

Så har vi kommunikasjonsutfordringer i hverdagen? PLENTY vil jeg si...
Men det gjør jo også hverdagen spennende!

KILDER:

Litteratur:

Arnulf, Jan Ketil, and Peggy Simcic Brønn. Kommunikasjon for Ledere Og Organisasjoner.

Bergen: Fagbokforl., 2014.

Senge, Peter M. The Fifth Discipline: The Art and Practice of the Learning Organization.

New York: Doubleday/Currency, 2006.

Linker:

"Voksenopplæring." Udir.no -. Web. 04 Mar. 2015.

http://www.udir.no/Regelverk/tidlig-innsats/Voksenopplaring/

"Udir.no - Utdanning." Web. 04 Mar. 2015.

http://www.udir.no/

Bilder:

SMCR:

"Smcr" by JasonSWrench - Own work. Licensed under CC BY 3.0 via Wikimedia Commons - http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Smcr.jpg#mediaviewer/File:Smcr.jpg
Link aktiv pr. 12.03.15

En form for kommunikasjon:

Communication, Connection - Free Image on Pixabay." Free Photo:. Accessed March 11, 2015.

http://pixabay.com/en/communication-connection-113613/

Link aktiv pr. 12.03.15

Modell for gjensidig læring:

"God Kommunikasjon - Alle Tiders Kommunikasjon AS." Alle Tiders Kommunikasjon. May 23, 2014. Accessed March 11, 2015.

http://www.alletiderskommunikasjon.no/2014/05/hva-er-god-kommunikasjon/.

Link aktiv pr. 12.03.15

Ikke vær nebbete:
"Wikimedia Commons". By Muscaduck (Own work) [CC BY-SA 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0) or GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html)], via Wikimedia Commons
http://commons.wikimedia.org/wiki/File%3AAngryDuck.jpg
Link aktiv pr. 12.03.15

Blogg 2: Vil skolen påvirkes av disruptive innovasjoner?

Det er fort gjort å besvare dette spørsmålet, og det er et ubetinget JA. De store spørsmålene blir på hvilken måte?

HVA ER SÅ EN DISRUPTIV INNOVASJON?

Clayton Christensen beskriver dette slik: "Disruption is a positive force. It is the process by which an innovation transforms a market whose services or products are complicated and expensive into one where simplicity, convenience, accessibility, and affordability characterise the industry" (Christensen, Clayton, Michael B. Horn and Curtis W. Johnson. 2010). På Wikipedia står det at: "disruptive innovasjoner er en nyskapning som forstyrrer eksisterende marked". Metoden som blir brukt er rett og slett å overraske markedet (kundene), som oftest ved å sette ned prisen eller designe noe nytt for en helt annen kundegruppe. Et eksempel kan være bilmerket Toyota som erstattet Ford. Siden Toyota var billigere i pris var det langt flere som hadde råd til å kjøpe bil, og etterspørselen ble høyere enn hos dyre Ford, som hadde raget på biltoppen som den mestselgende bilen i mange år.

I videoen under blir disruptiv innovasjon forklart av Christensen selv. 

DISRUPTIVE INNOVASJONER I SKOLEN

Begrepet disruptiv innovasjon blir også brukt innenfor skole og utdanning. Der blir teoriene brukt til å vise hvordan skoler og utdanningsinstitusjoner kan takle vansker som oppstår (Christensen, Horn and Johnson, 2010). Et skoleeksempel vil være at dagens skole er for lite tilpasset hver enkelt elev. Skolen er for generalisert!  Tidligere har man undervist en gruppe elever, uten å tenke for mye på enkeltelevene. Forskning viser at for å få bedre læringsutbytte må den enkelte elev og måten de lærer på settes i sentrum (Robinson, 2014). Dette kan gjøres ved å for eksempel å ta i bruk "blended learning" (blandet læring) og "flipped classroom" (omvendt undervisning) i større grad. Jeg mener, vi må endre vårt skolesystem og måten å lære bort på, dersom vi skal komme i nærheten av dette som Microsoft mener er fremtiden:

Some things need to change!

IKKE BARE LÆREREN MÅ ENDRES... 

Hele skolesystemet må endres. Alt i fra hvordan vi underviser, hva vi underviser, hvem vi underviser til, hvordan vi tester og måler måloppnåelse. Christensen, Horn and Johnson sier at elevsentrert teknologi (læring) kan være med på å vise hvordan elevene lærer, og ikke hvordan skolene underviser på. Skolene har i dag en undervisningsform som på godt norsk blir kallet "monolithic technology" som gjenkjennes ved å ha èn undervisningsform for alle elevene med en felles lærebok (2010). Man behøver ikke være professor for å skjønne at dette ikke er en god løsning med dagens mangfoldighet og muligheter. Dette systemet er ikke skapt for differensiering, men er skapt for å lage skoletapere!

SÅ HVORFOR HAR IKKE SKOLENE KLART Å IMPLEMENTERE ELEVSENTRERT LÆRING GODT NOK?

En av hovedårsakene er at vi prøver å stappe ny teknologi og ny måte å lære på inn i gammel struktur. Dette blir vanskelig siden dagens struktur er trangbodd med lite eller ingen rom for nytenkning. Det blir omtrent som "same shit, new wrapping!" Man må gi ny teknologi romslige rammer og tid for å spire og gro, ellers blir det ingen endring og læringsutbytte blir ikke bedre i skolen.

Det er her begrepet disruptive innovasjoner kommer inn, og jeg tror ikke man kommer utenom disse innovasjonene. Skolen er i endring, og det er lite man får gjort med det bortsett fra å følge på. Disse endringene i skolesystemet må identifiseres og videre lages en plan for, før de blir introdusert i klasserommet. Dette virker det ikke som det har blitt gjort. I stedet skaffer skolene flere og flere pc`er og Ipader, uten å ha noen klar plan om endringen som må til utenfor og inni klasserommet. Christensen, Horn and Johnson sier dette er avgjørende om man skal klare å hjelpe elevene til å nå sitt høyeste potensial (2010).

HVORFOR GODTAR VI DET? 

Why?

 I det private marked ville et selskap gått dukken dersom det ikke fulgte med i tiden, som feks. kamerautstyrgiganten Kodak gjorde. Kodak brukte for lang tid på å finne sin plass i den digitale verden og satset på feil hest som ikke var særlig salgbar lenger. De falt rett og slett av lasset da bildene ble digitale, mens de satset på fremkalling av film og fotografier (nettavisen.no). Til forskjell fra næringslivet vil ikke skolen gå konkurs. Ingen mister bonusen sin, ingen får sparken for å ikke møte elevene der dem er (kanskje den skulle det?). Så blir neste spørsmål; kan man unngå å undervise i digitale ferdigheter? Kunnskapsløfte (K-06) sier at dette er elevens rettigheter, så derfor blir det et klart nei! Men så vet vi at det allikevel blir gjort. I andre næringer blir dette kallet tjenesteforsømmelse. Så hvorfor godtar vi det i skolen? Det er og blir et stort og vanskelig spørsmål, som det ikke finnes et umiddelbart svar på. Skolesystemet har også en lang historisk forankring hvor lærere hadde og har mye makt, og det kreves en helhetlig endring i både skolesystemet, hos hver enkelt skole og hver enkelt lærer. En revolusjonistisk endring!

SEIG OG TREIG SOM SIRUP

Seig og treig som sirup

På grunn av sirup under skoene og lite endringsvilje dukker det opp nye måter å lære bort på, og nye måter å lære på, for eksempel nettstudier via Mooc og Coursera. Disse online-kursene har blitt en gigantsuksess, og de bare vokser i størrelse og popularitet. I stedet for at disse kunne være et alternativ til "vanlig skole", eller i tillegg til, blir disse heller en erstatning for den vanlige skolen. Skolen må få øyene opp og differensialisere på en bedre måte, ta i bruk digitale verktøy på en bedre og mer hensiktsmessig måte, IKKE stappe ny teknologi inn i gamle rammer. Her må det endringer til over hele fjøla!

KILDER

Litteratur:

Christensen, Clayton M., Curtis W. Johnson, and Michael B. Horn. Disrupting Class: How Disruptive Innovation Will Change the Way the World Learns. New York: McGraw-Hill Professional, 2010.

Robinson, Viviane. Elevsentrert Skoleledelse. Oslo: Cappelen Damm akademisk, 2014.

Linker:

“Blandet Læring.” - Wikipedia. Accessed May 3, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/blandet_læring.

“Clayton M. Christensen.” - Wikipedia. Accessed May 3, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/clayton_m._christensen.

“Coursera - Free Online Courses From Top Universities.” Coursera. Accessed May 3, 2015. https://www.coursera.org/.

“Disruptiv Teknologi.” - Wikipedia. Accessed May 3, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/disruptiv_teknologi.

“Kodak.” Home Page Default. Accessed May 3, 2015. http://www.kodak.com/ek/us/en/corp/default.htm.

“Kodak Er Konkurs.” Nettavisen. Accessed May 3, 2015. http://www.nettavisen.no/na24/3316769.html.

“Kunnskapsløftet.” Udir.No -. Accessed May 3, 2015. http://www.udir.no/lareplaner/kunnskapsloftet/.

“Massive Open Online Courses.” MOOC.No. Accessed May 3, 2015. http://www.mooc.no/.

“Microsoft – Offisiell Hjemmeside.” Microsoft – Offisiell Hjemmeside. Accessed May 3, 2015. http://www.microsoft.com/nb-no/default.aspx.

“Omvendt Undervisning.” - Wikipedia. Accessed May 3, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/omvendt_undervisning.

Bilder:

Some things need to change!:

“Flickr.” Flickr. Yahoo! Accessed May 3, 2015. https://www.flickr.com/photos/homeofbastian/6687705357/in/photolist-bbyenm-79c2xy-amqwkg-okydzj-4ldbaz-cmkrjo-4z3zrj-69nzaq-d5eevg-dx43zg-ktbir-3oqeaz-9yka7q-6dqgxw-djprnw-8kwn7g-8we7fs-ajafr6-hejgsp-9tsfuc-6e6nrh-drhcfw-p2mzax-4ntpwh-55eefd-5hj9yq-a6vpm8-9dkvm4-6hfu6-ax5ofq-7yyzqw-jk13tp-amshdp-8zykkk-ggxknw-ax2g9e-9pkns8-jynhnr-afpnhb-6paplj-ejcwmu-7gcn7h-6eewde-nachb2-bhqbjr-7fjasv-4jv3qh-8d71fk-9jp6p6-akcpy6.

Why?

“Flickr.” Flickr. Yahoo! Accessed May 3, 2015. https://www.flickr.com/photos/goddess-arts/2929672944/in/photolist-5stkgu-euhefx-5vm3wa-4pvqbj-8y6ndh-f8md2f-78x2as-8vyizc-4gqyu7-fpxcfj-i7dggm-7cd7ft-puyfjl-babftg-kcaevz-7ahgt8-7w8e2z-8nmcqh-arjwti-5scwz2-h5q8h1-7qeauw-a1evgk-5s8grq-58fmfg-6lhmbx-mghypf-obpyww-8xskoa-ejf6oc-dqelvk-656bcw-8dkkkw-dedjgx-dlji6y-f8sxkb-9zxxrb-5muchr-acew3r-jqw3zc-7tduja-7zkhwy-82cpgn-2hh2bm-cgx7by-bwahhw-e5v9fk-7zyylx-gdnbnv-75bif9.

Seig og treig som sirup

“Flickr.” Flickr. Yahoo! Accessed May 3, 2015. https://www.flickr.com/photos/milknosugar/130896137/in/photolist-cysrx-7djnfb-clex-e9pa-72ybzv-f92lyf-9saczm-airot4-9bzdlu-4e51qx-8e18wx-jzj1ob-8mmcic-7uhp9r-bincbk-6unaoj-9rt5z4-9rvzhg-62ev1-7nmdkf-fcnvrp-6eldm3-9d9ga2-5kcqqs-ccicre-ccicqq-4wrf14-485l1p-ataz3h-d9qq3l-4wrfov-cym4b-9bqj4m-c5fqjj-bvmbze-6rrs3r-chrvhw-4oqhcm-6rvbba-28ykg-9dydjn-bgmwqh-8pztxr-boppa1-aygpvm-8znxqz-6pexhu-386may-bxywup-7s7ipy.

Video:

“Disruptive Innovation Explained.” YouTube. Accessed May 3, 2015. https://youtu.be/qdrmazchfuu.


“Microsoft Vision Of the Classroom of the Future.” YouTube. Accessed May 3, 2015. https://youtu.be/aju6gva7jn8.