HVA ER KOMMUNIKASJON?
På den første samlingen med foreleser Sut I. Humborstad hadde vi en brainstorming på ord som omhandler kommunikasjon. Ord som “sender, mottaker, budskap, verbal - og nonverbal kommunikasjon, støy, aktiv lytting, følelser, verdier og ulikt språk og kultur” dukket opp. Alle ordene er nøkkelord og viktige aspekter ved kommunikasjon.
| ||
 |
| En form for kommunikasjon |
Vi bedriver kommunikasjon daglig; noen mye, noen lite, noen via cyberspace, noen via telenettet, noen med tegnspråk og andre ansikt mot ansikt. Det er derfor det er ganske så utrolig at vi stort sett er dårlig på det, og det er derfor vanlig at man misforstår et budskap eller selv blir misforstått. Dette gjelder i privatlivet så vel som på jobben.
EN KOMMUNIKASJONSUTFORDRING
Å beskrive en kommunikasjonsutfordring ved min arbeidsplass er ganske så enkelt. Vi har medarbeidere fra ulike land med ulik kultur og en annen forforståelse, ulik profesjon med egen terminologi og ulik alder.
Jeg kan ta et eksempel fra en dag for ikke lenge siden. Det har kommet ny veiledning for voksenopplæring fra Udir, og denne skal da bli tatt i bruk hos oss. I så henseende skal det også lages nye rutiner på avdelingen, og disse ble det fortalt at teamlederne og avdelingsleder skulle lage. Det ble da noen protester hvor noen lærere mente at dersom det skal utarbeides rutiner for avdelingen, er det noe vi alle burde være med på, og ikke få rutinene trædd nedover hodet på oss som ei trang badehette. Dette ble da tatt opp på et avdelingsmøte av læreren som mente dette ikke var riktig. De påfølgende kommentarene ble lansert med en viss syrlighet mens vedkommende kommer med sine synspunkter. Som forsvar kommer jo også syrlige kommentarer. Dette ser jeg på som typisk ved min avdeling. Det faller ikke helt i god jord å være uenig eller påpeke mangler eller feil, og det er svært sjelden vi kommer til en løsning som alle er enig i.
GJENSIDIG-LÆRINGSMODELLEN (TOVEIS SYMMETRISK KOMMUNIKASJON)
Dersom man skulle gjort dette på en annen måte eller løst denne uenigheten, kunne vi benyttet gjensidig-lærings modellen (toveis symmetrisk kommunikasjon). I boka “Kommunikasjon for ledere og organisasjoner” står det at “denne modellen er et forsøk til å utjevne hvor makt er ulikt fordelt” (Brønn og Arnulf, 2014:54). Et eksempel vil være et min avdelingsleder frivillig og midlertidig gir avkall på sin makt, slik at rasjonelle argumenter og følelsesladete meninger kan belyses og få lik behandling fra alle parter. Målet er å skape en lærende organisasjon hvor det blir tatt avgjørelser på bakgrunn av at alle har fått sagt sitt,- altså gjensidig forståelse og læring. Det vil derfor være viktig at lederen, som har makt til å overkjøre forslag og avgjørelser, ikke utøver dette. Idealet er at alle meninger skal respekteres på lik linje i en likeverdig dialog. Essensen vil også være at alle parter må være villig til å endre tankesett og/eller handlinger dersom det er et fornuftig resultat av dialogen.
«De organisasjonene som virkelig kommer til å lykkes i fremtiden, vil være organisasjoner som oppdager hvordan de kan utnytte folks engasjement og evne til å lære på alle nivåer i en organisasjon.» (Senge, 2006)
For å oppnå gjensidig læring og god kommunikasjon, må man lytte aktivt til motparten. Målet bør være å oppnå større forståelse for situasjonen. Man bør altså lytte til det som blir sagt, og ikke komme med kommentarer før de ulike personers meninger er kommet frem, eller være aktivt lyttende med kun klargjørende spørsmål (Brønn og Arnulf, 2014). Det vil også være viktig å ikke bebreide eller komme med ufine kommentarer, men heller uttrykke følelsene på en måte som gjør det mulig å diskutere dem.
| ||
HVA KUNNE VÆRT GJORT ANDERLEDES?
Dersom jeg da ser tilbake på mitt eksempel fra mitt arbeidssted ville resultatet muligens blitt helt anderledes dersom denne modellen ble brukt. Alle deltakerne i samtalen ville være likeverdige hvor alle kunne fått frem sin mening og hvorfor dem mener det, uten syrlige kommentarer underveis. Mange spørsmål vil òg påvirke våre emosjonelle sider, og det vil derfor være viktig å snakke om disse på en måte det er mulig å diskutere dem på. Ikke bebreide eller si at noe er feil, men heller forsøke å forstå hvorfor den personen føler det den gjør. Dette vil gi god grobunn for å komme til en gyldig felles forståelse.
Vi behandler og tolker informasjon basert på:
- dagens behov
- interesser
- kunnskap
- forventninger
- oppfatninger
- motivasjon
 |
| Ikke vær nebbete! |
Så har vi kommunikasjonsutfordringer i hverdagen? PLENTY vil jeg si...
Men det gjør jo også hverdagen spennende!
KILDER:
Litteratur:
Arnulf, Jan Ketil, and Peggy Simcic Brønn. Kommunikasjon for Ledere Og Organisasjoner.
Bergen: Fagbokforl., 2014.
Senge, Peter M. The Fifth Discipline: The Art and Practice of the Learning Organization.
New York: Doubleday/Currency, 2006.
Linker:
"Voksenopplæring." Udir.no -. Web. 04 Mar. 2015.
"Udir.no - Utdanning." Web. 04 Mar. 2015.
Bilder:
SMCR:
"Smcr" by JasonSWrench - Own work. Licensed under CC BY 3.0 via Wikimedia Commons - http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Smcr.jpg#mediaviewer/File:Smcr.jpg
Link aktiv pr. 12.03.15
Link aktiv pr. 12.03.15
En form for kommunikasjon:
Communication, Connection - Free Image on Pixabay." Free Photo:. Accessed March 11, 2015.
Link aktiv pr. 12.03.15
Modell for gjensidig læring:
"God Kommunikasjon - Alle Tiders Kommunikasjon AS." Alle Tiders Kommunikasjon. May 23, 2014. Accessed March 11, 2015.
Link aktiv pr. 12.03.15
"Wikimedia Commons". By Muscaduck (Own work) [CC BY-SA 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0) or GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html)], via Wikimedia Commons
http://commons.wikimedia.org/wiki/File%3AAngryDuck.jpg
Link aktiv pr. 12.03.15
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar